onsdag 15. juni 2011

Barneidrett i Norge - På villspor

Påstand 1:  Barneidrett i Norge idag utøves på voksnes vilkår, ikke på barnas.
Påstand 2 : Vi får frem flere og bedre talenter gjennom å fokusere på bredden istedet for topping.


Fra "Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett" :
•" Idrettsaktivitetene foregår på barnas premisser og at alle barn inkluderes i idrettslaget uavhengig av ambisjoner og behov."

Fra aktiv reisende i  Norges Basketballforbund, via måneder og år med å observere fotball fra sidelinjen, nå også med egen sønn som aktiv ivrig deltakende klarer jeg ikke å forstå hva det er som feiler de voksne der ute. Har hele idrettsNorge inngått en form for falitt med seg selv, der de nå gir blanke i utfall, organisering eller øvrige forhold som i mine øyne er direkte ødeleggende for barn? Ikke sagt at dette gjelder alle idrettslag og foreninger. Kjære dere som opptrer daglig i den skikkelsen som legger tilrette for alle, håper dere ikke føler dere truffet for jeg snakker ikke om dere. Men til stadighet hører jeg om satsing, på topping, spillerutvikling, produsere spillere for a-lag, vi må begynne tidligere å gi tilbud til de beste, og annet fjas som ikke har noe som helst med barn eller barneidrett å gjøre. Tenker dere ikke ? Eller bryr dere dere rett og slett ikke om hva barna vil ? Hvorfor begynner vi i feil ende ?

Vil alle barn bli den neste OG Solskjær, Torgeir Bryn eller Gro Hammerseng. Hva med Petter Nordtug eller Alexander Dale Oen? Hva med de barna som ønsker å utøve idrett BARE FORDI DET ER MORRO?

Er det ikke disse vi bør sørge for å legge til rette for først og fremst ?


Ett eller annet sier meg at i gruppen 6-11 år, uansett idrett, så er MINST halvparten av barna med fordi det er morsomt, vennene er der, det er spennende eller så utfordrende at de føler de behersker og utvikler seg.

Hva er det som gir voksne rett til å prioritere "spissing av talent" (!!!) foran breddeidrett ? Hvordan kan vi som voksne akseptere at barn slutter med idrett fordi de ikke vil "satse" (morsomt ord å bruke om barn mellom 6 og 11 år) like mye som andre barn (voksne) vil ?

Først og fremst håper jeg ikke sønnen (eller datteren) din er født i oktober, november eller desember. Å være ett helt år yngre enn de som er født i januar/februar er jammen ingen spøk. Nå leste jeg en rapport her om dagen der det kom frem at 43 (?) % av alle landslagsutøvere UNDER 18 ÅR er født i januar, februar eller mars !! Hvor mange er født i oktober, november eller desember lurer du kanskje ? Vel, svaret er 9 %. Finnes det trenere og/eller klubber som tar hensyn til dette ? Adrian er heldigvis født i august... Jeg har ingen forhåpninger for han annet enn at han driver med idrett når han blir voksen. God eller dårlig, vel, det kommer nok ikke til å være avgjørende for livet hans totalt sett uansett så... Jeg heier og står på og prøver å være med som best jeg kan. Men å se han som proff.... Neppe.... 
Jeg håper han driver idrett når han er 30 år, og at han har hatt trenere som stimulerer han til dette. 

Så vil jeg tilbake til der frustrasjonen min bunner ut...

Hva i alle dager gjør at vi tror det er nødvendig, viktig, lærende eller hva annet morsomt vi kaller det, at alle barna må møte på alle treninger for å delta like mye under kamp ? Om vi pålegger ett barn på 9-10 eller 11 år å trene 3-4 ganger pr. uke for at det skal få delta, ja, så utøver vi kanskje ikke idrett på barnas premisser, men på de voksnes. Som om det er viktigst i verden for alle barn å være flink til å gå på løp, kjøre over-lap, dra en Cruyff-vending eller ett Maradona raid når du er 9 år. 


Hvor mange ganger har du lest på Facebook om "Jippi, Thomas og småknøttene på Flisespikeriet IL vant 11-0 mot Grustaket UIL!! De er så flinke..." eller ; "Jess, Magda scoret 2 mål idag"... Hva lærer vi barna våre egentlig ? At det viktigste er å vinne ? Å ennå verre; ALLE BARN må forholde seg til dette... Ikke bare de som "selv har tatt ett valg om at de ønsker å bli gode"... Hvor ofte ser du foreldre oppdatere statusen sin etter at 9-års laget har tapt ? "Johannes og gutta på mini-8 laget til IF Sjøhopp tapte 1-21 idag... Sinnsykt morsomt!! " Sett det noen gang ? 

Å hvorfor gjør vi ikke det ? Er vi ikke like stolte da ?

Spør vi virkelig lille Adrian på 8 år når han ringer pappaen sin for å si han har spilt kamp : "Vant dere?". 

Jeg håper du svarer nei på dette... Selv har jeg laget meg en regel, jeg spør han om det var morsomt, å da svarer han ofte: "Ja pappa, det var kjempemorsomt... Vi tapte 4-1"

Så er vi enige om at det var en fin dag... 

Etterpå kan vi spørre oss hvorfor vi mister så mange barn på veien... hvorfor slutter barn med idrett allerede i 12 års alderen ?  

Før eller senere må vi begynne med å sørge for at vi legger tilrette for alle som ønsker å drive med idrett, så får vi heller gi ekstratilbud til de ivrigste (beste om du vil) utenfor det daglige treningsmiljøet. For det bør tilhøre bredden...

Ken Rune